apple stories
Fra gård til hav: Bevaring av mangroveskog for å beskytte lokalt levebrød og planeten
Apples partnerskap med Applied Environmental Research Foundation vil fremme beskyttelsen og bevaringen av mangroveskog i Maharashtra i India
Bare 96 km sør for den pulserende indiske kystbyen Mumbai i Maharashtra dukker to distinkte verdener opp. Den travle byen – full av skyskrapere, restauranter, hotell, handelsdistrikt, uttalige tuk-tuker og moderne biler – går over i uasfalterte veier, palmetrær, geiter, kyr som drar vogner og små utendørsmarkeder og restauranter.
I Raiga-distriktet er Alibaug og Mumbai forbundet via et nettverk av elvegrener fra Det arabiske hav. Kystområdet har 21 000 hektar med mangroveskog, en av verdens mest naturlige beskyttelser mot konsekvensene av klimaendring, som uforutsigbare monsuner, flo, sykloner – eller orkaner – og til og med tsunamier. Mangroveskogen fungerer som en karbonvask som absorberer CO2 fra atmosfæren og lagrer det i jorden, andre sedimenter og planter, også kjent som blått karbon.
Applied Environmental Research Foundation (AERF) – som fikk et stipend fra Apple i 2021 – utforsker området med en plan om å beskytte fremtiden til disse mangroveskogene ved å skape alternative og bærekraftige industrier i lokalsamfunnet som dyrker og nyter godt av det biologiske mangfoldet og fleksibiliteten til mangroveskogens økosystem. Avtaler om bevaring gir en vedvarende støtte til landsbyens innbyggere i bytte for bevaring av området og en overgang fra en lokal økonomi til en som avhenger av å holde mangroveskogen intakt og sunn.
AERF vil også bruke det de lærte fra Conservation International sitt pilotprosjekt om blått karbon i Cispatá i Colombia, som ble lansert i 2018.
«Kampen mot klimaendring er en kamp for samfunn verden rundt hvis liv og levebrød er mest utsatt, og det er der vi har fokusert arbeidet vårt – fra Colombia til Kenya til Filippinene», sier Lisa Jackson, ansvarlig for miljø- og samfunnstiltak i Apple. «Vårt nye partnerskap i India tar dette videre og hjelper samfunn med å dra økonomisk nytte av gjenoppbygging av mangroveskogen som beskytter mot de verste konsekvensene av klimaendringer.»
Archana Godbole, direktør for AERF, har elsket naturen helt siden hun var liten. «Planter er en representasjon av alder og tid», sier hun. «Og trær representerer tålmodighet. De er tause tilskuere av tiden – jo mer jeg studerer og forstår dem, desto mer ærbødig blir jeg. Erfaringene mine har gitt meg lyst til å kjempe for bevaring og redde trærne og skogene.»
Godbole, som er utdannet innen klassifikasjon av planter, har de siste 30 årene spesialisert seg på lokale bevaringstiltak. I Ragaid jobber AERF med bevaringsavtaler i områder der folk har mistet avlinger og fruktbare åkre på grunn av ødelagte, menneskelagde diker og sjøvann som flommer inn.
«Innbyggerne her, som forfedrene deres, er bønder. Og plutselig har de havet utenfor døren», sier Godbole. «Men de lærte seg nye ferdigheter og taklet den nye situasjonen. Nå som vi vet at all mangroveskog er viktig for å bekjempe klimaendring og begrensing av karbon, er vi veldig glade for å ha kommet hit. Vi prøver å samarbeide med innbyggerne her for å se hvordan mangroveskogen vil kunne tjene dem bedre. Vi håper at de vil føle et sterkt bånd med landet og mangroveskogene.»
Nedenfor er bilder av innbyggere fra disse landsbyene – og et glimt av fleksibilitet i møte med klimakatastrofer i lokalsamfunn.
Karanjveera er en liten landsby innenlands og hjem for mange bønder og fiskere – som vanligvis fisker krabber og små reker – og familiene deres. Namdev Waitaram More er en eldre mann fra landsbyen og ekspert på tradisjonelle fiskemetoder. Han er nå 75 år gammel, og han har levd hele livet ved siden av mangroveskogen. Han respekterer skogens beskyttende kvaliteter som forhindrer at saltvann strømmer inn over åkrene deres.
More og søskenbarnet hans hjelper nå til med å opprette kontakt mellom andre innbyggere i landsbyen og AERF for å diskutere saltvanns sumpmarker og mangroveskog i landsbyen. «Mangroveskog er som en svamp», sier han. «Folk har en tilknytning til mangroveskogen her. Hvis den forsvinner, vil dikene forsvinne og våtmarkene våre også. Vi overlever takket være samholdet mellom maten vår, dikene våre og mangroveskogen.»
Usha og sønnen hennes Tushar Thakur er bønder fra Hashiware, en landsby langs Amba-elven hvis dyrket mark har vært oversvømt av saltvann siden de lokale dikene brøt sammen i 1990. Området er nå en mangroveskog, men fortiden dukker opp her og der i form av forlatte hus i det gjørmete vannet noen meter fra elvebredden. Thakur var den første i landsbyen som signerte en bevaringsavtale med AERF om å beskytte mangroveskogen.
Mangroveskogen har siden 1996 dekket dyrket mark, som en gang hørte til bøndene i Hashiware.
«Med arbeidet vårt og bevissthet om viktigheten av mangroveskoger og mulighetene for å skape bærekraftige aktiviteter som også gir inntekter, gir vi håp til kystlinjen i Raigad», sier Godbole fra AERF.
Mangroveskogens evne til å beskytte Indias landsbyer langs kysten er helt tydelig. Etter at et massivt undervannsjordskjelv i Indonesia utløste en rekke tsunamier som skylte inn over Indias østkyst i 2004, ble det klart for innbyggerne at mangroveskogene absorberte sjokket til de enorme bølgene og beskyttet landsbyene som lå innenfor. Over de neste årene har regionen oftere opplevd sterke sykloner, inkludert Nisarga i 2020 og Tauktae i 2021. I Raigad jobber familier i landsbyen for å beskytte mangroveskogene og dermed også seg selv og levebrødet deres.
I landsbyen Ganesh Patti gikk bøndene med på å ivareta deres respektive deler av diken som skilte markene fra mangroveskogen og elvebredden. Men individuelt vedlikehold var ikke nok. Ifølge den lokale fiskeren Mangesh Patil, hvis hus nå er tomt og omgitt av mangroveskog, var det sterke bølger og stadig høyere flo som førte til den gradvise ødeleggelsen.
Men for alle i den forsvunne landsbyen virket det som om det skjedde over natten.
«Mens vi sov var det flo, og plutselig strømmet vannet inn og madrassene våre ble klissvåte», sier Patil. «Om morgenen skjønte vi at hele landsbyen var under vann.»
Etter hvert som vannet trakk seg tilbake, så familien hva de hadde tapt av både land og levebrød – de visste at de måtte starte helt på nytt. Etter å ha flyttet til en nærliggende landsby bestemte mange, inkludert Patil og broren hans, seg for å fortsette å dra tilbake til husene sine og det lokale hindu-tempelet deres, og de fortsatte å fiske og fange krabber i havet de vokste opp ved.
«Vi mennesker burde lære å overleve i alle situasjoner naturen bringer», sier Patil. «Det er det vi har gjort, og nå er det en forbindelse mellom oss og mangroveskogene. Dette er fødestedet vårt – vi er lykkelige her. Så vi vil fortsette å komme hit.»
I tillegg til å finansiere bevaringsavtaler med lokale landsbyer støtter Apples stipend kjøp og distribusjon av bærbare bio-ovner som gir folk muligheten til å lage mat uten å hogge ned mangroveskogen for å få ved.
Bhavik Patil, en lokal fisker fra Pen Vashi og ekspert på mangroveskog-basert aktiviteter som levebrød, har hjulpet AERF med å navigere diskusjonene i landsbyene i Raigad. Patil er født inn i en familie av fiskere, og han husker barndommen hvor foreldrene bandt en huske til grenene i mangroveskogen, og han og brødrene lekte mens foreldrene gikk ut i elven. I dag, i tillegg til å fiske og fange krabber, er han en av de mange som forhandler med landsbyinnbyggere – inkludert Mothe Bhal og Vithalwadi – for å bevare mangroveskogen og bruke den på en bærekraftig måte. For å hjelpe med bevaring ber han og kollegaene hans folk om å samle tørre grener som allerede har falt av trærne.
For medlemmer av AERF, er det å beskytte mangroveskogen mer enn en jobb – det er noe de er lidenskapelig opptatt av. Grunnleggerne Godbole og Jayant Sarnaik lanserte organisasjonen for 27 år siden, og de har fortsatt å jobbe mot målet om å oppnå bevaring gjennom folk som hjelper til lokalt.
«Det er en vedvarende prosess å bygge tilpasningsdyktighet for lokalsamfunnene som bor nær havet», sier AERF's Sarnaik. «Siden lokalsamfunnene har vært langs kysten veldig lenge, har de en god forståelse av hvordan havet fungerer og hvordan det henger sammen med klimaet. Klimaendring for dem er ikke et nytt fenomen, men de har likevel erfart drastiske endringer de siste fem til ti årene. Syklonene som skjedde nylig, har gjort folk oppmerksomme på hvor viktig mangroveskogen er som et av de mest robuste naturlige forsvarsverk mot den typen katastrofer. Det vekket også en bredere interesse ellers for mangroveskog.»
Som Godbole sier, så ser fremtiden lovende ut. «Å samarbeide med Apple og Conservation International er en god mulighet til å utforske hvordan bevaring av mangroveskogen og goder for samfunnet kan gå hånd i hånd», sier hun. «Selv om bevaringsspørsmål om mangroveskogen er mangfoldige og ulike på ulike steder, er mulighetene mange her i vårt prosjektområde. Å trene opp unge og entusiastiske teammedlem samt lokalsamfunn i blått karbon kommer helt sikkert til å hjelpe oss langt på vei med å bevare mangroveskogen i dette livlige kystområdet langs Det arabiske hav.»
Apple har forpliktet seg til å jobbe rundt i verden for klimafleksibilitet og å gi økonomiske goder til de samfunnene som er mest påvirket av klimaendringene. I fjor støttet selskapet Irrecoverable Carbon Finance Lab, det første av sitt slag, sammen med Conservation International for å beskytte noen av verdens mest skjøre økosystemer. Apple har også utstedt økonomisk støtte til forskings- og pilotprosjekter for å øke naturbasert karbonvask i Kina sammen med China Green Carbon Foundation. Og i tillegg til å donere til World Wildlife Fund for hvert Apple-produkt som kjøpes med Apple Pay i en Apple Store-butikk, i Apple Store-appen eller på apple.com i løpet av uken rundt Jordens Dag, støtter Apple også WWF sitt Climate Crowd-program fokusert på klimafleksibilitet i lokalsamfunn og fremming av bærekraftige levebrød.
Del artikkel
Media
-
Teksten i denne artikkelen
-
Bilder i denne artikkelen