Aktuelt
8. november 2018
Blind krigsveteran har fått et nytt liv med et surfebrett og iPhone
Scott Leason er en morgenfugl. Klokken 05.30 har han allerede sjekket e-post og sosiale medier, lest nyhetene og sjekket værmeldingen. Han har lest dagens surferapporter i Surfline-appen på sin nye iPhone XR, slik at han er klar for dagens økt. Før soloppgang denne fredagen har han fått på seg utstyret og er klar for dagens surfeøkt ved Mission Bay Aquatics Center i San Diego, der han skal surfe på Mission Beach.
Og han opplever alt, selv om han ikke ser det. Leason er nemlig blind.
Han var tidligere soldat i US Navy, og var en av mange eksperter på visuell kommunikasjon, eller «signal men», som de kalles. Han var stasjonert på amfibiefartøyet USS Tripoli, og oppgaven hans var å signalere fra skip til skip ved hjelp av blinkende lys, morse og semafor. Etter syv år i tjeneste ble Leason blind da en kule fra en raner skadet begge øynene hans 4. juli 1993. Etter å ha brukt flere år på å lære seg å fungere «normalt» igjen, fikk Leason opplæring i IT og teknologi fra US Department of Veterans Affairs' rehabiliteringssenter for blinde i 2009. Det skulle vise seg å bli avgjørende for hans reise på veien mot å kunne leve selvstendig igjen.
Tilgjengelig mobilteknologi var fortsatt i sin spede barndom, men Apples iOS ble raskt en favoritt blant brukerne. I 2012 fikk Leason sin første iPhone, iPhone 5, og han fikk opplæring fra Sarah T. Majidzadeh, nestleder med ansvar for rehabilitering av blinde ved Tibor Rubin VA Medical Center i Long Beach. «Det er mye enklere å orientere seg ved hjelp av telefonen», sier Leason. «Jeg tror mange synshemmede foretrekker iPhone, for de kan gjøre alt på den. Og VoiceOver fungerer veldig bra.»
Leason er en av mange synshemmede som er avhengige av VoiceOver når de skal utføre hverdagslige gjøremål. Faktisk brukes VoiceOver nå av flere blinde mennesker enn alle de andre mobile skjermleserne til sammen. Rundt 70 prosent av de tidligere soldatene som har fått behandling ved Veterans Affairs' 13 rehabiliteringssentre, har blitt utstyrt med iOS-enheter og fått opplæring i tilgjengelighetsfunksjonene. «Disse verktøyene bidrar til å viske ut forskjellene», sier Majidzadeh.
Men Leason er ikke et teknologisk geni. Han bruker riktignok Apple Watch til å logge treningen både hjemme og i vannet. Men han foretrekker å ikke gjøre ting for komplisert, og han velger enheter som «snakker» med hverandre – noe både blinde og seende kan med iPhone. «I morgen kan jeg starte den nye surfetreningen min», sier han. «Det blir spennende å se hvor mange kalorier jeg forbrenner ute i vannet.»
Han er også en fokusert idrettsutøver me urranser i fire forskjellige idrettsgrener.
«Da han viste meg alt han kunne gjøre [med iPhone], ble jeg ekstremt imponert over at han hadde lært seg å bruke den for å få ut så mye informasjon.»
Selv om Leason har arbeidet med Mission Bay Aquatics Center i ti år, er surfing en relativt ny hobby, et forsøk på å gjenoppleve barndommens tidsfordriv fra oppveksten i Corona del Mar. Gjennom årenes løp, og med støtte fra stiftelsen Challenged Athletes' program Operation Rebound for tidligere soldater, har Leason og senteret tilpasset seg, lært og vokst i takt med at han oppnår stadig nye bragder i vannet.
Paul Lang, instruktørkoordinator ved Mission Bay Aquatics Center, husker noen av hindrene fra den første tiden, som de har klart å komme seg over. «Når noen står på vannski og wakeboard hos oss, vil vi normalt gi tegn om at båten er i ferd med å svinge», forklarer han. «Scott ser ikke tegnene, så vi måtte lage vårt eget system. Når vi skal slippe ham av ved stranden, strekker vi oss opp og rister i linen, slik at han føler det. Da skjønner han at vi er på vei inn mot land. Det er mange slike små ting. Hvis vi står overfor en hindring, finner vi en løsning sammen med Scott, og vi lager et system som fungerer, slik at alle kan bruke det.»
Lang, som har arbeidet med Leason siden før han fikk sin første iPhone, blir ofte imponert over hans tilpasningsevne – både i og utenfor vannet.
«Den første gangen han fikk en iPhone og lærte seg hvordan han skulle bruke VoiceOver, ba jeg ham om å vise det til meg. Jeg så bare at han trykte på skjermen, og jeg skjønte ikke hva han gjorde – det så ut som frenetisk trykking, og så sa telefonen noen ord veldig, veldig raskt», sier Lang. «Da han viste meg alt han kunne gjøre med den, ble jeg ekstremt imponert over at han hadde lært seg å bruke den for å få ut så mye informasjon. Han er akkurat som alle andre. Han sitter i hjørnet der borte og holder seg oppdatert på telefonen sin, lytter til musikk, leser og sender tekstmeldinger.»
«Det er helt utrolig hvor lenge ti år kan føles i teknologiens verden», sier Kevin Waldick, nestleder ved Mission Bay Aquatics Center. «Han var ikke spesielt flink med teknologi, men da han fikk iPhone, sa han: 'Dette får jeg til. Dette er helt fantastisk.' Apple gjør en utrolig jobb med å gjøre alt tilgjengelig. Disse idrettsgrenene er tilgjengelige, og det er teknologien også. Det har vært veldig bra for ham.»
2018 nærmer seg slutten, og Leason skal wakeboarde og surfe i en måned før han og senteret tar juleferie. «Når jeg henger i enden av linen bak en båt, er jeg akkurat som alle andre. Jeg glemmer at jeg er blind», sier han. «Når jeg kommer til land igjen, og det står mennesker rundt Snickers, sier jeg: 'Ja, det er førerhunden min.' Jeg står der med surfebrettet mitt i hånden, og de andre spør: 'Er du virkelig blind?' Det er en god følelse.»
«Vannsport er terapi, men jeg føler også at det er en del av identiteten min, hvem jeg er og hvem jeg ble da jeg ble voksen», sier han.
Tilbake på land nyter Leason en deilig lunsj mens han gjenopplever dagens bølger. Han er sliten, men han har likevel planer om å trene to timer senere på dagen. Og med Snickers ved sin side holder han koken. Han skal planlegge en innsamlingsaksjon på GoFundMe-siden sin, og han skal planlegge konkurransene og aktivitetene for 2019. Han fortsetter å leve livet slik han selv velger. «Jeg er selvstendig», sier han. «Det er den beste beskrivelsen av iPhone som jeg kan gi – selvstendighet.»
Bilder av Scott Leason